Historien om Renabakkene
Åmot har en lang og rik hopphistorie og hadde på slutten av attenhundre- og videre inn i nittenhundreårene mange små hoppbakker rundt om i grendene. I Åsbygda, Åsta vest og Haugedalen var det bakker, samt Bergsliabakken på Åsta øst og bakken i Ilsaaslia og Amundstadbakken var kjente hoppbakker i bygda. Her ble det holdt mange renn. I tillegg var det hoppbakker overalt der det var muligheter for å lage et hopp. Men det var Renabakken som ble bygd i Ilsaaslia i 1902 som skulle bli forløperen til det som i dag er kjent som Renabakkene.
Nye Renabakker
Mannen bak dette dristige prosjektet var Agnar Renolen som da hadde i tankene å bygge en ”kjempebakke” etter datidens bakkestørrelser. Det var Heienberget han så for seg som plassen hvor denne bakken skulle ligge. Den 4. oktober 1934 fradelte Per Lier 60 dekar fra sin eiendom Heien, for at Rena Idrettslag skulle få bygge dette anlegget. Det var meget stor skepsis blant Renas befolkning til stedet hvor disse bakkene skulle ligge. Men Renolen sto på sitt, og bakker ble det. K60 og K90 var hoppklare i desember 1934 i Heienberget, K90 var en av Norges største, om ikke den største.
Norges første hopp over 90 meter ble gjort i Renabakkene av Arnhold Kongsgaard fra Kongsberg. Han hoppet 90,5 meter den 12. januar 1936. Norges lengste skihopp før dette var 76 meter i Odnesbakken helga før. Det samme gjelder Norges første hopp over 100 meter, den 17. februar 1957 skjedde det at Asbjørn Aursand fra Byåsen kom over denne grensen.
Renabakkene ble ombygd i 1964 og fikk status som sentralbakke. I 1972 ble K120, også kalt miniskiflygingsbakken, bygd og anlegget fikk status som fylkesregionalt skianlegg.
De store bakkene besto av K120, K90, K70 og K50 frem til ombyggingen i 1991-1992 som da ble K90 og K120.
Småbakker
I 1939 ble 2 rekruttbakker bygd, K20 og K40. Disse bakkene ble ombygd på midten av 60- tallet til K15, K25 og K40. Knerten ble bygd i 1987 som en ”nybegynnerbakke” for de aller minste.
Arrangement
Første store renn i Renabakkene var uttaksrenn til OL i 1936, og det har vært arrangert mange store renn etter det; deriblant NM arrangementer for seniorer i 1957-1966-1976-1982-1988-1994-1999-2000. De største arrangementer i de siste årene er NM for juniorer i 2006 og 2007.
Bakkerekorder
Lars Bystøl satte ny bakkerekord i K120 under Norges Cup renn 22. februar 2004 med 140 meter. Tommy Ingebrigtsen har bakkerekorden i K90 med 105 meter fra 1. april i 1995.
I de andre bakkene er det ingen registrering.
Dommertårnet
Dommertårnet, som ble bygd på 60- tallet, til de store bakkene brant ned til grunnen 4. juni 2009. Det var noen ungdommer som hadde brutt seg inn i bygget og tente på.
Høsten 2010 startet bygging av nytt dommertårn som sto ferdig høsten 2011.
I 2006 kjøpte Rena Idrettslag prepareringsmaskin med vinsj som er til uvurderlig hjelp når unnarennene og sletta skal prepareres.
Dagens bakker og fremtidsplaner
Bakkeprofilen på de 2 store bakkene er nå ombygd for å få internasjonal godkjenning igjen, de har betegnelsen HS111 og HS139. HS står for Hill Size som er den nye betegnelsen på lengden på store hoppbakker. Snøproduksjonsanlegg er installert og sto ferdig høsten 2011. Vannet henter vi fra Renaelva. Planlagt åpning av storbakkene er den 15. oktober hvert år. De små bakkene skal bygges om til K10, K20, W40 og W60. Lys og Skitau bygges også til dette rekruteringsanlegget. Infrastrukturen i Renabakkene trenger rehabilitering og det er planlagt nybygg som skal dekke dette behovet. I tillegg ser vi på muligheten til å få bygd en internasjonal sprintlangrennsløype på 1 km i tilknytting til anlegget for kombinertløpernes bruk. Prosjektet som inkluderer rehabilitering av storbakkene og bygging av nye småbakker, samt nytt dommertårn til de store bakkene er kostnadsberegnet til ca 16,5 millioner kr.
17. og 18. november 2012 skal det arrangeres NM Hopp 2013 i Renabakkene.
Store deler av Åmots befolkning har gode minner men også mange harde dugnadstimer i Renabakkene, samtidig som Renabakkene betyr mye både nasjonalt og internasjonalt. Den har i mange år, sammen med Rena Karton fabrikk vært og er et varemerke for Rena og Åmot kommune. Som kjent er Rena Karton historie, vi har et håp om at Renabakkene ikke skal få samme skjebne. Vi har tro på at aktiviteten som planlegges i Renabakkene nå vil gi økonomisk bæreevne for videre drift og på sikt tilføre flere arbeidsplasser til Åmot.